Kelterer
m.:
Pers., welche die Presse bedient
,
MoSaRu. 10
, Pl.
Bad. 02
,
Trans. 11
,
Trans. 20
.
Hist. Bel.: 1798 kelterer Pl. (DWB).
Etym.: Nom. ag. zu keltern (
kaltern, keltern
).
Lit.:
DWB 11, 525
;
Lexer 1, 1543
;
WKW 96/506.
Artikel wurde aus Cache gelesen