Kelterer m.: Pers., welche die Presse bedient, MoSaRu. 10, Pl. Bad. 02, Trans. 11, Trans. 20. Hist. Bel.: 1798 kelterer Pl. (DWB). Etym.: Nom. ag. zu keltern (kaltern, keltern). Lit.: DWB 11, 525; Lexer 1, 1543; WKW 96/506.

Artikel wurde aus Cache gelesen